I grafisk bransje snakker vi ofte om «ferdiggjøring». Hva mener vi egentlig med det, hvilke ferdiggjøringsteknikker finnes og hvorfor er disse prosessene så viktige for at trykksaken skal bli slik du drømmer om? Svaret får du her!
Noe av det viktigste som skjer med en trykksak er det som blir gjort etter at selve trykkingen er overstått. Dette siste trinnet i produksjonsprosessen kalles for ferdiggjøring, og innebærer ulike teknikker som for eksempel skjæring, stifting, perforering, foliering eller spiralisering. Ferdiggjøring er avgjørende for at sluttproduktet skal bli akkurat slik du ønsker – rett og slett prikken over i-en som gjør at trykksaken ser profesjonell og innbydende ut.
Det finnes mange ulike måter å ferdiggjøre og etterbehandle en trykksak. Noen har du kanskje hørt om, andre ikke. Her er en oversikt over de vanligste metodene.
Skjæring
Å skjære en trykksak betyr å klippe eller kutte den ned til den endelige størrelsen. Dette er en viktig del av trykkeprosessen og det steget som gjør at den ferdige trykksaken har riktig størrelse og ser ut som den skal. Vanligvis vil det være en liten kant på trykksaken som ikke skal trykkes på, kalt bleed eller beskjæring, for å sikre at trykksaken ikke har noen hvite kanter etter skjæring.
Stansing
Stansing er en teknikk hvor man kutter eller former trykksaken til en spesifikk form eller størrelse. Dette kan inkludere å lage hull, spesielle former eller konturer. Om du er ute etter en trykksak som skiller seg ut, er det verdt å sjekke ut alle mulighetene stansing gir! Et stanset omslag kan for eksempel avdekke deler av innholdet på siden bak, slik at det til sammen skaper en iøynefallende effekt.
Falsing og rilling
Falsing er bransjens ord for bretting. Et ark kan falses på mange måter for å gi den ferdige trykksaken ønsket effekt. Når et A4-ark brettes til fire sider A5 kalles for eksempel dette for en folder med ettstrøks fals. Foldere kommer i mange varianter, som trekkspillfals, åpen eller lukket vindusfals, rullefals og parallellfals. Dersom papiret er tykt, risikerer man at fargetrykket sprekker ved falsing. Det unngår vi ved å maskinelt løse opp fibrene i papirmassen slik at det er mulig å false papiret uten at trykket sprekker, såkalt rilling.
Limfres
Limfres er den vanligste måten å binde sammen tykkere magasiner eller bøker med mykt omslag. Når man limfreser påfører man lim på ryggen av innmaten, for deretter å feste omslaget utenpå. Mens innmaten ofte er av en tynnere kvalitet, trykkes omslaget på et tykt papir eller kartong. Resultatet blir en flat og rett rygg – dermed blir magasinet eller boka lett å stable og ser flott ut i bokhylla!
Vi har lang erfaring med produksjon av limfreste bøker og magasiner – snakk med oss om dine ønsker og behov.
Spiralinnbinding
Når man skal sammenhefte mange og/eller tykke ark – som for eksempel en kalender – kan det være smart å bruke spiralisert rygg. Spiralisering er en robust og holdbar innbindingsmåte, perfekt for trykksaker som skal tåle litt juling. Det finnes forskjellige typer spiraler. Den vanligste, wire-o, klemmes sammen rundt de ferdige stansede hullene, mens kaminnbinding er en sammenhengende spiral som går gjennom hele ryggen. Kaminnbinding er ofte det beste valget når sidetallet er stort og boka tung.
Foliering
Om du er ute etter et eksklusivt, men samtidig slitesterkt uttrykk på trykksaken, er PP-foliering et godt alternativ. PP-foliering er en tynn plastfilm som legges på papiret og som gir en annen tekstur på overflaten enn den opprinnelige, for eksempel matt, blank eller skinn-lignende. I tillegg hindrer PP-folie at papiret sprekker ved rilling, limfresing eller annen innbinding, slik at trykksaken holder seg pen lenger. PP-folie finnes i en rekke varianter – de vanligste hovedkategoriene er matt, blank og effekt-folie.
Lurer du på hvilken ferdiggjøringsteknikk som er best til din trykksak? Ta kontakt, så finner vi uttrykket som gjør en forskjell!
